Vakkerjenta mi

To gode venner, begge vakre, på hver sin måte
(ja, jeg vet at bildene ikke er av beste kvalitet, jeg bryr meg bare ikke)

Så skal jeg prøve å blogge litt igjen, jeg føler at det å skrive ned tanker rundt trening osv gjør at jeg får en bedre oversikt over ting, naturlig nok. Forrige torsdag begynte vi på kurs med Line Torp, jeg meldte på meg og Ida for å prøve å komme litt i gang igjen, følte jeg trengte litt “starthjelp” og litt andre ting å tenke på. Det har heldigvis gått etter planen, og selv om jeg savner verdens beste, klarer jeg å fokusere på trening av de andre to nå. Spesielt Ida har blomstret ved at hun nå er den som får mest trening, hun er kjapp og lærevillig. Veldig kjekk hund å trene med.

Første kursdag trente vi på apport og lineføring. Apporten hennes var i utgangspunktet veldig bra, men etter at vi var på et IPO-kurs og fikk påpakk for måten vi hadde gjort det på, klarte jeg å herpe hele øvelsen totalt. Vi har begynt fra starten av, og etter et par uker med jevn trening på den øvelsen, er den nå i ferd med å løsne igjen. Fikk bekreftelse på første kursdagen at måten jeg hadde tenkt å gjøre dette på var rett måte for oss. Lineføringa er ikke så halvgæren den heller, men Line gjorde meg obs på ting som ikke er så lett å se når en går selv. Bla har jeg hatt det for travelt med å belønne i holdter osv, så det er ikke alltid Ida har rompa helt nedi bakken. Generelt hadde jeg det mye travelt i øvelsen, som jeg også vet blir forsterket når spesielt nye folk skal stå og se på og granske. *ler* Veldig god trening, for det er jo litt sånn det føles på konkurranse. Så hjemmeleksene var å jobbe videre med apporten på samme måte, samt å være obs på ro i lineføringen.

I uka som har gått mellom kursdagene, har vi jobbet en del med apporten. Og det har virkelig gitt resultater, Ida har ved slutten av de to siste øktene hatt fulle apportøvelser som var kjempefine. Vi jobber likevel litt videre med frivillig henting osv, for å ikke gå for fort frem og trygge henne helt i øvelsen. Vi var også på fellestrening mandag og vi hadde en kjempetrening husker jeg. Jobbet bla med lineføring/fri ved fot og holdtene der. Sørger for at hun aldri får belønning før hun sitter skikkelig og passer på å ikke ha det for travelt.

Andre kursdag var altså i dag, og jeg valgte å fortsette på lineføringen, men siden apporten går såpass greit nå og vi vet hva vi må trene på, så byttet jeg ut den med stå under marsj. Begynte med stå under marsj, den har vi ikke trent altfor mye på, og Ida stopper noe nølende. Vil ha en mye mer kontant stopp, så treningen gikk litt ut på å gire henne litt og la henne jobbe mer fritt. Det vi fant ut fungerte best var at jeg gikk noenlunde raskt bakover, sa stå og kastet bitefilla direkte etterpå. Vi fikk noen fine ståmomenter ut av det. Forsøkte å sette sammen øvelsen igjen, men vi så vel at hun trenger bedre forståelse av selve ståmomentet før det er noen vits i å sette den sammen.
Lineføringen var bedre i dag, hun har respondert fint på den lille treningen vi har hatt. I dag hadde vi et annet problem, og det er mor sine helomvendinger. *ler* Var litt urettferdig mot henne pga måten jeg gikk på, og har nå fått i hjemmelekse å øve på å gå helomvendinger. Det kan jo bli spennende, hehe.

Verdens fineste prinsesse Ida koser seg med en leke <3

For 4,5 år siden var jeg i Fredrikstad og hentet et lite sort nøste, og han skulle få mer betydning for meg enn jeg noensinne hadde trodd. Jeg skulle ha en hund, en trenings- og turkamerat, og vi skulle prøve litt forskjellige sporter sammen og kanskje til og med starte i konkurranse. De fleste vet vel hvordan akkurat det siste der gikk.. De siste 4,5 årene har vært et eneste stort eventyr med den hunden, han har vært alt jeg ønsket meg og så mye mer. Han har trøstet meg i tunge tider, han var den som klatret opp i sofaen, satte seg ved siden av meg og slikket tårene av kinnet mitt når jeg gråt. Og så meg i øynene med verdens vakreste brune øyne, jeg følte nesten han så sjelen min. Han var min, og jeg var hans – noe de fleste som kjente oss kunne se. Tårene triller mens jeg skriver dette innlegget, jeg skulle så gjerne ønske jeg fikk noen flere år med denne fantastiske gutten, det er så tomt, så tomt i huset – det mangler en del av meg.

Film av Cane, dårlig kvalitet, men hvem bryr seg

Cane swimming and enjoying a nice evening, 17.08.09 from Thargelion.com on Vimeo.

Her kommer noen bilder, de fleste ikke publisert før, men også et som jeg tok for ikke lenge siden, som har blitt en av mine favorittbilder.

Cane koser seg på Ekeberg, løper etter leker sammen med Nik, Ida og Nik sine brødre Nimbus og Angus

På Sølen i sommer, Cane skal få rundere, noe han elsket hele sitt liv

Også fra Sølen og en av Canes andre favorittaktiviter, bading

Fra en annen tur på Ekeberg, dette er Cane sitt gladtryne, her har han herjet og rullet seg i gjørme – nok en favorittaktivitet

Hvil i fred, verdens vakreste både inni og utenpå, jeg vil for alltid savne deg.

Kritikken var som følger:
“6 mnd. Feminin. Korrekt bitt, fullt tannsett. Mørke øyne. Hode med korrekt stopp, men ønsker noe mer parallelle linjer. Velansatte og -bårne ører som hun skal vokse seg inn i. Godt tilbakelagt skulder, velutviklet forbryst, god brystvidde. Fine proposjoner for alder. Korrekt vinklet foran og bak. Rette, fine bein. Fine sidebevegelser. Noe trang bak og løs foran. Fin overlinje som holder seg i bevegelse. Korrekt haleføring. Fin pels og farge. Trivelig temperament. Velvist.”

Og med den kritikken ble Nik BIR og BIG 2! Superfornøyd med frøkna mi i dag (også ), hun er så tålmodig og står rolig i ringen. Tror hun synes utstilling er greit jeg, det vanker masse pølser for å stå og trave pent. Og å få “velvist” på en kritikk fra Caroline må jo være verdt å ramme inn omtrent, virkelig noe å ta med seg – i mine øyne iallefall.

Til sist må jeg jo ha med et bilde av vakkerjenta mi. <3

I dag har vi hatt et par herjerunder ute for å få ut litt overskuddsenergi, og nå i kveld hadde jeg med kameraet ut fordi jeg ville ha et bilde av de sammen. Ble mange bilder før alle så noenlunde normale ut samtidig. *ler* Selv om de finner på mye rart, så synes jeg at jeg har verdens fineste trekløver.